image

Historie

Publisert: 06. 10. 2006.

Drammen ble skapt av elva, og det er ingen tvil om at Drammens beliggenhet har gjort den til et naturlig havneområde i mange århundrer.

 

Vikingene benyttet Drammensfjorden for nærmere tusen år siden til å frakte inn gods fra sine utenlands tokt. Snorresagaene beskriver hvordan vikingene seilte langskipene opp fjorden Drofn, som Drammensfjorden ble kalt den gang.

Bosetting

Det var ikke før i det 14.de århundre at en permanent bosetting begynte å ta form ved munningen av Drammenselva. Dette skjedde samtidig med at havna utviklet seg til å bli et viktig handelssenter. Den ble sett på som den ideèlle havn for eksport av tømmer som ble fløtet ned elva og lastet ombord på skip ved Tangen.

Tømmereksport

Drammensfjorden ble Norges hoved inn- og utfartsåre for tømmereksport, og ved midten på 17. hundretallet eksporterte havna det dobbelte av Christiania (det gamle Oslo) og det samme som alle de øvrige havnene i Oslofjorden. Skipstrafikken var omfattende og kontinuerlig.

Mot slutten av 18. hundretallet, begynte papirfabrikkene å skyte opp langs Drammenselva og skapte en helt ny form for eksporthandel.
I Drammen fantes på denne tiden også annen type industri som glassverk, jernverk og et bryggeri. De første to forsvant for mange år siden, mens Aass Bryggeri, etablert i 1834, fortsetter å vokse og har utmerket seg blant annet ved å være Norges eldste bryggeri.

Knutepunkt

Drammen har vært et viktig jernbane-knutepunkt i mange år og har gitt Drammen havn en livsviktig transportforbindelse til omverdenen. Randsfjord- linjen som ble åpnet i 1868 forbandt Drammen med Oslo i 1870. Jernbane-broene i Drammen er de lengste i Norge.

Handelsvirksomhet

Drammen havn er nok en gammel havn, men har fått et moderne utseende. Drammen havnevesen som kontrollerer og administrerer havnen, ble etablert i allerede i 1735.

I løpet av de siste 100 årene har havna og byen forandret seg merkbart. De fleste av papirfabrikkene ble stengt på slutten av 1960 tallet og Drammen har tiltrukket seg nye former for industrivirksomhet, som elektronisk produksjon, næringsmiddel-industri, grafisk bransje, trykkindustri, spedisjon/transport og service-bedrifter. For havna har det betydd at eksportvirksomhet har blitt snudd til importvirksomhet. Det gjelder særlig nisjevarer som frisk frukt, grønnsaker og biler.

Utseendet til havna har forandret seg mye. I disse dager er mesteparten av godshåndteringen lagt til Holmenøya, hvor oppankring på dyptvann er mulig. Et artig faktum er at siden istiden har øya hevet seg med 4 mm hvert år. Så det som engang var noen få dumper ute i elvemunningen på 15. hundretallet, har utviklet seg til å bli en solid øyformasjon i det 20. århundre. I moderne tider har øya også blitt utformet med tanke på å bygge en optimal ‘offshore’ terminal som kan motta store fartøy.