Ja takk, begge deler
Publisert: 02. 08. 2007.
Hvis alle parter er villige til å samarbeide om å finne løsninger, kan vi si som Ole Brumm: Ja takk, begge deler, skriver havnedirektør Einar Olsen i en kronikk i Drammens Tidende.
Ja takk, begge deler
Av Einar Olsen, Havnedirektør Drammen havn
For Ole Brumm i Hundremeterskogen gjaldt det valget mellom melk eller honning, for drammensregionen gjelder det høyst forståelige ønsker fra mange aktører som er berørt av utviklingen i den indre delen av Drammensfjorden, med Holmen og Lierstranda som sentrum.
Mens debatten i media lett blir sort/hvitt og fremstiller valgmulighetene som enten/eller, ligger mye tilrette for at nesten alle interessenter i denne saken langt på vei kan få oppfylt de fleste av sine ønsker og behov Det kan vi få til, hvis alle parter sammen forsøker å finne løsninger.
Noen av interessene som finnes i denne saken kan oppsummeres slik:
• Drammen havn ønsker å utvikle seg til å møte fremtidens krav til miljøvennlig godstrafikk, ved å lage en kombinert godsterminal på Holmen
• Drammen kommune ønsker å flytte de nåværende godsterminalene på Strømsø og Sundland ut av bykjernen.
• Lier kommune ønsker en miljøopprydding og utvikling av Lierstranda til kontor/boliger, og ønsker ikke å betale prisen for at Drammen vil ha godset ut av sin bykjerne.
• Gjelsten Holding ønsker å fylle ut store områder i Gilhusbukta og på Lierstranda, og slå det sammen med eksisterende arealer for å bygge ut og tjene penger på bolig og næringsutvikling.
• De eksisterende næringsvirksomhetene på Holmen og Lierstranda representerer flere tusen arbeidsplasser som sier de er avhengig av, for å kunne drive sin virksomhet på disse stedene. De fleste av dem eier selv områdene, eller har langsiktige leiekontrakter.
• Næringslivets organisasjoner og LO er opptatt av å beholde og styrke Drammens posisjon som logistikknutepunkt, og mener dette er en av bærebjelkene i økonomien og sysselsettingen i Drammensregionen.
• Jernbaneverket har gitt klare signaler om at de må ha en godsterminal sentralt i Drammensområdet.
• Storsamfunnet har sterkt behov for terminaler (møteplasser) der det er mulig å få til direkte omlasting av gods fra sjøtransport til jernbane fordi båt og bane reduserer CO2-utslippene med 60 - 75 prosent i forhold til veitransport.
• Storsamfunnet har investert 15 milliarder i veier og jernbane i regionen og ønsker å utnytte effekten av dette. Det samme gjelder Kystverket som har investert flere hundre millioner på ny seilingsled til Drammen.
• Noen ser for seg en utvikling av Holmen til en grønn bydel.
Det er sikkert flere interesser enn dette, men disse er de viktigste og de representerer åpenbart noen vanskelige dilemmaer – men som etter min mening slett ikke er uløselige.
Godsterminal
For å ta det første og største dilemmaet først. Hvor skal en ny godsterminal i Drammensregionen ligge? Skal Lier måtte betale prisen for at Drammen ikke vil ha den i bykjernen? Jernbaneverket har nylig signalisert at godsmengdene er for store til de kan tas over jernbaneterminalen på Alnabru i Oslo, og at det er et stort behov for en egen terminal i Drammen. Det er besluttet å foreta en konsekvensutredning av en ny godsterminal på Holmen, og da er det lovbestemt krav om at også andre alternativer utredes. Jernbaneverket og tidligere delvis også Drammen havn har ønsket seg en godsterminal på Lierstranda. Dette er stikk i strid med Liers ønsker, og havna har forlengst gått vekk dette synet.
Men det vil være naivt å tro at jernbaneverket ikke vil ta med godsterminal på Lierstranda i konsekvensutredningen. Dette alternativet vil ha samme unike intermodale kvaliteter som en terminal på Holmen, men blir etter alle solemerker betydelig billigere. Dermed er det stor risiko for at Jernbaneverket vil arbeide for å få hele godsterminalen på Lierstranda, og det er verre enn verst sett fra Liers synspunkt. Jernbaneverket har allerede lagt inn innsigelse mot eksisterende kommuneplan for Lierstranda.
I så måte er godsterminalen på Holmen et kompromiss. Lier slipper godsterminalen, men må til gjengjeld slippe igjennom en vei og jernbanetrase, slik at Holmen kan kobles på det overordnede vei/jernbanenettet.
Lierstranda
Geologiske forhold, eiendomsforhold og langsiktige leiekontrakter gjør at Gjelsten Holding vanskelig kan bygge ut så omfattende som opprinnelig presentert på Lierstranda. Dette gjelder spesielt den vestlig delen, som ligger nærmest Holmen. Dette er også den delen som er aktuell for å føre frem en nødvendig vei/jernbanetrase.
Ved samtaler/samarbeid kan det være mulig å makeskifte og omrokkere arealer på Lierstranda på en slik måte at de fleste får oppfylt sine behov. Lier kommune kan få til det meste av sine planer. Det samme gjelder Gjelsten Holding. Ved å legge hodet litt i bløt er det også mulig å tilgodese den eksisterende industrien/næringsvirksomheten og på den måten få både i pose og sekk.
Ved å legge godsterminalen til Holmen får Drammen godset ut av sentrum, men legger terminalen innenfor egen bygrense – faktisk på et punkt som er helt unikt i forhold til å få til miljøvennlig og effektiv godshåndtering i fremtiden. Distriktet og næringslivet beholder den økonomiske bærebjelken godshåndteringen representerer og arbeidsplassene trygges.
Grønn utvikling på Holmen?
Det er forståelig at mange kunne tenke seg at Holmen også ble grønn, etter å ha sett hva som har skjedd ellers langs elvebredden og fjorden de siste årene. Men alt har sin pris. Områdene som til nå er blitt grønne eller omgjort til boligområder er for det meste nedlagte fabrikk- og industriområder. På Holmen er det et aktivt og levende næringsliv, som gir svært mange arbeidsplasser og ringvirkninger for øvrig næringsliv i regionen. Det meste av områdene eies av disse bedriftene og kostnadene ved å flytte disse ut ville være svært høye. Dessuten er det skrikende behov for næringsarealer i Drammen.
Noen har også tatt til orde for å bygge boliger på de utfylte havneområdene på Holmen. På samme måte som på vestlige deler av Lierstranda viser både egenerfaring og de geologiske rapportene at det ikke er mulig å bruke disse områdene til bygninger.
En verdifull mulighet
Det viktigste argumentet er likevel at stedets beliggenhet i forhold til dypt vann, og overordnet vei-og jernbanestruktur i landet gjør det helt spesielt egnet til å få til en effektiv og miljøvennlig godsoverføring fra sjø til jernbane. Å flytte mer godtrafikk fra vei til sjø og bane blir i fremtiden et svært viktig klimatiltak. Her har Drammensregionen en gylden mulighet til å legge til rette for nasjonale og internasjonale utslippsreduksjoner som monner. Vi har en mulighet til å tenke globalt og handle lokalt.
Sett på denne bakgrunnen er dette området alt for verdifullt til at det bør brukes til å bygge enda flere luksusboliger ved vannet. Det kan gjøres mange andre steder.
Likevel er det muligheter for å komme ønskene om et grønnere Holmen langt i møte. Det er allerede vedtatt å bygge en stor grønn park og buffersone mot den eksisterende elveparken på Brakerøya. Tilsvarende grønn buffersone lages mot Tangen/Strømsø. Sammen med volder og andre tiltak skal dette skjerme mot innsyn og støy. Vår intensjon er at den nye godsterminalen skal lages med lav profil, slik at ikke gods, containere og annet skal stables for mye i høyden. Dette er forhold kommunen kan legge inn i reguleringsbestemmelsene for området.
Den siste tiden er det kommet signaler fra mange hold som bærer bud om at situasjonen ikke er så fastlåst som det gis inntrykk gjennom medieoppslag. Vil vi, så kan vi. Med samarbeid på tvers av kommune-, parti- og interessegrenser og realistiske forventninger til hva som er mulig, bør vi kunne sette oss ned og diskutere oss frem til helhetlige løsninger som ivaretar de fleste av de ulike interessene i denne saken. Mange av oss har i grunnen litt sans for Ole Brumm.