Vi tenker kanskje ikke så ofte over det. Varene er bare der. Maten i butikken, medisiner på apoteket, drivstoff, biler, byggevarer og råvarer som norske bedrifter trenger. Men svært mye av det vi er avhengige av, har vært innom en havn.
Rundt 90 prosent av norsk import kommer sjøveien. I Kystverkets rapport Status 2026 beskriver de sjøtransporten som en fundamental del av infrastrukturen som holder Norge i gang, både i fredstid og i en krisesituasjon. Det understreker også hvor viktig havnene er for at sjøtransporten skal fungere.
Som knutepunkt med forbindelse mellom sjø, vei og jernbane har Drammen Havn en viktig rolle i transportsystemet. Å sikre nok plass handler derfor ikke bare om hvor mye gods som kommer til Drammen neste år. Det handler om å bevare handlingsrommet for behov vi ennå ikke kjenner – regionalt og nasjonalt.
Sjøveien stopper ikke ved kaikanten
For at sjøtransporten skal fungere, trenger vi mer enn skipsleier og kaier. Vi trenger arealer hvor gods kan håndteres og lagres, og gode forbindelser videre med vei og jernbane.
Havnene håndterer rundt 90 prosent av godset mellom Norge og utlandet og nær halvparten av den innenlandske godstransporten. Samtidig peker Kystverket på at havnenes rolle i økende grad må balanseres mot blant annet byutvikling, skiftende kommunale prioriteringer og andre samfunnshensyn.
Det er et dilemma mange norske byer vil kjenne igjen. Sjønære arealer er attraktive. Det er naturlig at byene ønsker boliger, arbeidsplasser, møteplasser og rekreasjonsområder langs sjøen.
Men det er også viktig å vite hva vi gir fra oss.
Et havneareal er ikke nødvendigvis enkelt å erstatte et annet sted. Havna må ligge ved sjøen, ha riktig dybde og infrastruktur og være koblet til transportsystemet på land. Derfor må også behovene vi kan få om 20, 30 eller 50 år være med når vi planlegger dagens byer.
En del av Norges beredskap
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort denne diskusjonen enda mer aktuell.
Kystverket peker i sin rapport på at sjøtransporten har en nøkkelrolle i totalforsvaret. Mat, medisiner og drivstoff må komme frem også når samfunnet utsettes for større påkjenninger. Ved en konflikt vil sjøveien i tillegg være sentral for transport av militært materiell og forsyninger.
Regjeringen understreket også i august 2026 at skip, sjøfolk og havner er avgjørende for både forsyningssikkerheten og totalforsvaret.
Havnearealer handler derfor om mer enn logistikk og næringsutvikling. De er også en del av infrastrukturen samfunnet må kunne stole på når det virkelig gjelder.
I Drammen sikrer vi plass til fremtidens behov gjennom utfylling i sjø
I Drammen Havn har vi vært heldige som gjennom langsiktig planlegging har kunnet utvikle havna samtidig som Drammen har utviklet nye områder langs fjorden.
I 2025 fikk havna 30 mål nytt landareal, en økning på 5,5 prosent. Samme år gikk nær 889 000 tonn gods over havna, 18 prosent mer enn året før. Og vi planlegger for mer enn dagens behov. I 2026 startet arbeidet som over tid skal legge grunnlaget for ytterligere 80 mål havneareal på Holmen. Utviklingen vil skje gradvis over de neste 10–15 årene.
Arealene vi trenger i morgen
Hvordan norske sjøfronter skal brukes, vil alltid innebære avveininger. Byene skal utvikles, samtidig som næringslivet trenger effektive transportårer og samfunnet trenger robust infrastruktur.
Derfor er det viktig at havnenes betydning inngår i beslutningene som tas i dag.
For mens behovene våre kan endre seg raskt, er havneinfrastruktur langsiktig. Det vi setter av plass til i dag, er med på å avgjøre hvilke muligheter vi har i morgen.
Havnearealer handler derfor ikke bare om sjøtransport. De handler om verdiskaping, forsyningssikkerhet og vår felles beredskap.
