Klimasatsprosjektet Utslippsfri Oslofjord er et miljøsamarbeid mellom havnene i Oslo,Drammen, Moss, Borg, Larvik, Grenland og Kristiansand.
Er du klar for 85?
Utslippsfri Oslofjord – et mulig fremtidsbilde år 2030:
Et utslippsfritt, stillegående plug-in hybridskip er klar for avreise fra Rotterdam Havn. Skipet er lastet med fire hundre fargesterke containere. Drivstofftankene er fylt med komprimert hydrogen.
Skipet kobles fra landstrømanlegget og kapteinen setter kurs mot Kristiansand Havn. Her bunkrer skipet hydrogen.
Hybridskipet skal videre til Drammen, men kunne like gjerne stoppet i Moss, Borg, Larvik, Grenland eller Oslo Havn. Oslofjordhavnene samarbeider om å tilby nullutslipp energikilder til utslippsfrie skip.
Skipet seiler nå lydløst mellom Verdens ende og naturreservatet på Hvaler. Klimaavtrykket fra det fem tusen tonn tunge skipet er begrenset til små, søvndyssende bølgeskvulp mot fjæresteinene.
Digital infrastruktur gjør seilingen trygg og forutsigbar. Seilingsfarten tilpasses automatisk nærgående skip og optimaliseres i forhold til drivstoffbruk og ideell anløpstid.
Kapteinene på containerskipet og batteridrevne Color Hybrid, i rute mellom Sandefjord og Strømstad, gir hverandre et lydløst digitalt nikk på trygg avstand.
ASKOs sjødrone krysser fjorden mellom Moss og Horten, ubemannet. Samskip-kapteinen hilser likevel på trygg avstand – av respekt og gammel vane. Containerskipet legger til kai på Holmen i Drammen. Skipet kobles umiddelbart til land- og ladestrøm og skrur av motorene. Elektriske sjøkraner starter lossingen.
Skipsfarten i Oslofjorden har kuttet utslippene med 85 prosent sammenliknet med 2009.
Utenriksfergene seiler på fornybare energikilder. Lokalferger er elektrifisert for lengst. I løpet av fem til ti år vil de siste dieseldrevne skipene pensjoneres. Nullutslippsvisjonen er innen rekkevidde.
Samarbeid og konkurranse
Hva kan Oslofjordhavnene lære av to amerikanske megahavner, Port of Los Angeles og Port of Long Beach, som konkurrerer intenst om å være størst og best?
Svaret er, kanskje litt uventet, samarbeid og felles miljøløsninger.
Resultatet er havnesamarbeidet Utslippsfri Oslofjord. Visjonen er utslippsfri skipsfart i Oslofjorden – fra Kristiansand i det åpne sør, til Oslo i det smale nord. Vi tror at havnene i Oslofjorden i fellesskap kan sette makt bak felles miljøkrav overfor rederiene.
Dialog mellom rederier
Neste akt i historien oppstår i dialog med rederiene.
Hva kan vi bidra med for at dere skal bygge om containerskipene til landstrøm? spør vi containerrederiene som regelmessig anløper Oslofjordens havner.
Alle Oslofjordhavnene må tilby samme felles standard for landstrømanlegg, er tilbakemeldingen.
Slik ble idéen om Klimasatsprosjektet Utslippsfri Oslofjord født. Havnedirektørene for de sju største havnene i Oslofjorden har signert en samarbeidsavtale om miljøarbeid.
Utslippsfri Oslofjord skal spre kunnskap om potensialet for reduserte utslipp fra sjøtransport og dermed sette beslutningstager i stand til å gjøre grønne transportvalg.
Klimagassutslippene skal kuttes med åttifem prosent innen 2030. Visjonen er en utslippsfri Oslofjord. Utslippsfri Oslofjord skal ta posisjon som pådriver for det grønne skiftet og gjøre Oslofjordsamarbeidet til en mal for europeiske havnesamarbeid.
Med støtte fra Enova har Oslofjordhavnene etablert, og er i ferd med å etablere, en rekke landstrømanlegg på én felles standard.
Europa og samarbeid
Men hva skjer? Anleggene tas ikke i bruk av rederiene.
De store hub-havnene i Europa, der vi henter varene som skal til Oslofjorden, må også ha landstrømanlegg for feederskip, sier rederiene nå.
Men hvorfor skal Rotterdam eller Hamburg havn investere i landstrømanlegg for feederskip?
For de europeiske megahavnene er det landstrøm til de virkelig store containerskipene, de som anløper fra Asia lastet med tjue tusen containerenheter, som vil utgjøre en forskjell i miljøregnskapet.
Klimapakken Klar for 55 (Fit for 55) skal gjøre at EU når målene om å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030. En bærekraftig omstilling til netto null klimagassutslipp i 2050 innebærer at alle transportformer må bidra med utslippsreduksjoner.
Nye lovforslag fra EU sier at alle containerskip over fem tusen bruttotonn skal kobles til landstrøm ved europeiske havner innen 2030. Det inkluderer heldigvis feederskipene som frakter containere mellom Europa og Oslofjorden.
Høsten 2022 oppsøker gode kolleger fra Utslippsfri Oslofjord sentrale havner i Nederland og Belgia.
Velg samarbeid, like krav og felles retningslinjer framfor konkurranse! Vår løsning for landstrøm er velprøvd og klar til bruk. Sammen kan vi etablere en sømløs og velfungerende ladeinfrastruktur for feederskip i Nord-Europa i god tid før 2030, sier vi til våre europeiske kolleger.
Initiativet ønskes velkommen i Rotterdam, Antwerpen og Moerdijk havn, som er megahavner på størrelse med Port of Los Angeles og Port of Long Beach.
Mot slutten av 2022 jobber Utslippsfri Oslofjord for å formalisere miljøsamarbeidet mellom Oslofjordhavnene og havnene i Hamburg, Rotterdam og Antwerpen. Avtalen skal slå fast når landstrøminfrastrukturen i samtlige havner skal være på plass i 2025 for Oslofjorden og senest 2030 for de europeiske havnene.
Utslippsfri Oslofjord jobber for å bryte ned tekniske og økonomiske barrierer knyttet til landstrøm og fornybare drivstoff.
Barrierer brytes
Containerrederienes estimater viser at det koster to millioner kroner å bygge om ett skip til landstrøm. Rederiene er ikke villige til å ta den kostnaden.
I samarbeid med en landstrømleverandør har vi derfor utarbeidet en alternativ løsning for landstrøm til containerskip, som kutter prisen til fem hundre tusen kroner.
Femti ulike containerskip legger til kai hos Yilport Oslo hvert år. Dersom kun femten skip, de som anløper hyppigst, bygges om til landstrøm kan Oslo Havn kutte 90 prosent av utslippene på Norges største containerterminal.
Utenriksferger, lokalferger og sementskip benytter allerede landstrøm i enkelte Oslofjordhavner. Landstrøm til containerskip vil være et stort gjennombrudd og avgjørende for å kutte nok klimagassutslipp. Målet er at det første containerskipet kobles til landstrøm ved en Oslofjordhavn i 2024. Innen 2025 skal ti containerskip benytte landstrøm.
For å lykkes med bærekraftmålene trengs nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling, sier FN i bærekraftmål 17.
Grønn omstilling i skipsfarten er en evolusjonshistorie om samarbeid og konkurranse. Askos elektriske sjødroner går allerede i skytteltrafikk mellom Moss og Horten. Asko faser ut varetransporten med lastebil gjennom Oslofjordtunnelen.
Yara Birkeland – et batteridrevet og autonomt containerskip – frakter gjødsel mellom Herøya
og Breivik.
Buksér og Berging (BB) er tidlig ute med å tilpasse seg lokale og internasjonale krav. I 2024 tar BB i bruk en elektrisk taubåt i Oslo havn med nok motorkraft til å trekke de største cruise- og containerskipene.
Fornybare drivstoff
Neste steg i evolusjonshistorien om utslippsfri skipsfart i Oslofjorden er en felles satsing på fornybare drivstoff til skip og landtransport.
Alle vi i Oslofjordhavnene vet at mange er skeptiske. Verken hydrogen, metanol eller ammoniakk ses på som realistiske erstatninger for diesel, av skeptikerne.
Oslofjordhavnene skal tilrettelegge for minst én grønn korridor i Oslofjorden i 2025. I 2025 seiler det første containerskipet driftet av komprimert hydrogen fra Rotterdam til Oslo.
Når skipet legger til kai og kobles til landstrøm er den første grønne korridoren i Oslofjorden en realitet.
