Drammen ble skapt av elva, og det er ingen tvil om at Drammens beliggenhet har gjort byen til et naturlig havneområde i mange århundrer. Her kan du lese deler av havnas historie.
Vi regner med at bosettingen i Drammen skjedde mange år tidligere, men i denne perioden tar en permanent bosetting form ved munningen av Drammenselva. Landbruk og husdyr var en viktig næring, det var også salt.
I tillegg til salt, ble trelast en viktig næring. I 1340 finnes den første håndfaste trelasthandelen.
I løpet av perioden utviklet trelasthandelen seg, og skuter ankret opp i den lune viken i det som i dag er Drammen havn. Trelasteksporten ble etterhvert av offentlig interesse og dette la grunnlaget for Drammen havn. I 1388 ga Drammen havn sine første offentlige inntekter.
I løpet av disse årene startet tollinnkrevning og de offentlige myndigheters interesse i trelasteventyret.
I 1558 ble det oppført ny tollbubygning. Denne ble erstattet med en overdådig tollbygning på Smedsøya på midten av 1600-tallet.
Det var hollenderne som dominerte trelasthandelen over Drammen havn
Drammensfjorden er nå Norges hoved inn- og utfartsåre for tømmereksport. Ved midten av 1700-tallet eksporterte havna det dobbelte av Christiania, og det samme som alle de øvrige havnene i Oslofjorden. Skipstrafikken er omfattende og kontinuerlig.
I 1730 ble havna kartlagt og dette ga grobunn for et velorganisert havnevesen, som senere skulle slå full blomst i Drammen.
I 1750 brant tollbua ned til grunnen. Allerede året etter var en ny tollbu på 1400 kvadratmeter oppført, med kontorbygning, varelager og bolig for tolleren med familie.
Den ble igjen bygget ut etter 1777, da tok staten over tollinnkrevningen og hadde behov for flere kontorområder.
Første halvdel av 1800-tallet var tynget med bybranner, og de to brannene 11. og 12. juli 1866 avsluttet et tiaår med brannkatastrofer. Mange eiendommer gikk tapt og brannene ødela for den gode, blomstrende næringen hvor dampkraft var viktig. Nå ble det på tide å tenke nytt.
I 1867 sto Landfallbrua ferdig.
I 1868 ble jernbarnestasjonen innviet, i tillegg til at det ble etablert en jernbanekai.
I 1872 sto jernbanebroen ferdig.
I 1878 sto ny tollbu klar.
I 1889 ble isbryter og slepebåt D/S Thor satt på vannet. Dette sørget for helårsdrift for Drammen havn.
Mot slutten av 1800-tallet begynner papirfabrikkene å skyte opp langs Drammenselva og skaper en helt ny form for eksporthandel.
På denne tiden fantes det også en annen type industri i Drammen, glassverk, jernverk og et bryggeri er noen av dem.
Båter sto i kø for å losse og i 1899 startet en omfattende havneutbygging.
I startet av 1900-tallet nådde papireksporten nye høyder og et lagerskur kom på plass, og etter krigen ble lagerbygninger og skur betydelig oppgradert. I tillegg ble Krankaia oppgradert.
Mens Holmenbrua ga gode veiforbindelser, minsket eksporten fra papirfabrikkene mot slutten av 1900-tallet.
Samtidig økte importen av frukt og andre varer via Drammen havn og i 1974 må Drammen havn bygges ut på Holmen. Utbyggingen og etableringen av Risgardkaia var en viktig bidragsyter for havnas videre vekst.
I 1964 startet bileventyret på Drammen havn og første bilen, en Datsun, ble landsatt på havna. Du kan lese om bileventyret her.
Mye endret seg mot slutten av 1900- tallet, da en ny havnelov trådde i kraft. I 1985 ble havna kommunalisert.
Bare kort tid etter ble det stille på havnekaia. Aktiviteten var så liten at noe måtte gjøres.
Drammen havn er på dette tidspunktet inn i en ny æra og med en fersk havnedirektør, Einar Olsen, så økte ambisjonene om økt aktivitet, ekspansjon og utvikling.
I 2003 er havnas areal økt med 90 mål på Holmen.
I 2006 er målet å bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge. Dernest økes containerkapasiteten til det dobbelte i 2014 og det etableres syv nye jernbanespor på Holmen i 2016.
Drammen havn knytter til seg flere samarbeidspartnere og skaper gode rammer for industrivirksomhet.
Havna er allerede den største på bilimport i landet og utviklingen om å bli landerst nest største jernbanegodsknutepunkt blomstrer.
I oktober 2021 ble en ny strategiplan vedtatt for årene 2021-2040.
Målene er hårete, men mest av alt er de viktige:
1. Drammen havn skal være den bærekraftige havna som er en god nabo midt i byen med utslippsfrie operasjoner innen 2030 og over 70 på omdømmemålinger.
2. Drammen havn skal være Norges ledende bilhavn og den foretrukne havna for næringslivet i regionen, med mål om å kunne håndtere over 90% av bilimportvolumene og forsvare markedsandeler for annet gods.
3. Drammen havn skal være et knutepunkt for sjø, vei og bane som bidrar til bærekraftig godstransport, med minimum 50% av gods på skinner innen 2030, på de strekningene det går godstog til.
4. Drammen havn skal være en havn med langsiktig utvikling av robust infrastruktur, som effektivt skal realisere vedtatte regulerings- og investeringsplaner i henhold til tid og budsjett.
5. Drammen havn skal være en proaktiv og kommersielt rettet havn, med mål om å omsette for over 100 MNOK innen 2030, med en driftsmargin på over 25%.
6. Drammen havn skal være en effektiv og teknologidrevet havn basert på strategiske partnerskap, med markedsledende effektivitet, kvalitet og åpenhet som muliggjør håndtering av over 150 tusen biler, over 60 tusen 20-fots containere, over 300 tusen tonn stykkgods og over 600 tusen tonn bulklast i 2030.
Drammen havn
Hans Kiærsgate 1 A
3003 Drammen